Robotgepard setter ny fartsrekord

Boston Dynamics nye Cheetah-robot må få opp farta om den skal leve opp til navnet sitt. Cheetah betyr nemlig gepard på engelsk, og geparden er verdens raskeste pattedyr.

Det amerikanske militæret bruker allerede tusenvis av roboter. Selvstyrte robotfly kan både overvåke slagmarka fra enorme høyder og angripe fienden fra lufta. På bakken redder militære roboter mange menneskeliv ved å fjerne eller ødelegge livsfarlige bomber og granater. Men militæret vil ha mer. De vil ha flere og bedre roboter, og de vil bruke dem til mye mer enn de gjør i dag. Da må robotene bli flinkere til å bevege seg raskt i all slags terreng.

Forskere tilknytta det militære forskningsprogrammet DARPA jobber med å utvikle roboter som kan bevege seg raskere og mer effektivt. Mange roboter kjører omkring på fire eller flere hjul. De kan bevege seg lynraskt på gode veier, men i ulendt terreng risikerer de å bli sittende fast. For å komme seg fram overalt, trenger robotene andre hjelpemidler. Bein, for eksempel.

Med sine fire bein tar Cheetah-roboten flere raske skritt i riktig retning. Den er inspirert av raske landdyr, og akkurat som geparden har den fartsrekorden i sin klasse. Den er nemlig verdens raskeste robot med bein. Likevel er den mye treigere enn sin naturlige navnebror. Mens en ordentlig gepard kan nå ei toppfart på 110 km i timen, jogger roboten av gårde i 30. Mer enn raskt nok til å knuse den gamle robotrekorden på 21km i timen, men ingenting å skryte av i dyreverdenen, altså.

På tur i skog og mark

Foreløpig har forskerne bare testa Cheetah på ei tredemølle i et laboratorium. For å virke må den nemlig kobles til ei diger hydraulisk pumpe med flere slanger. En lang bom holder roboten midt på tredemølla. Men forskerne planlegger å teste en ny prototyp som kan løpe helt på egen hånd seinere i år. Og det er all grunn til å tru at de skal nå målet sitt. Boston Dynamics står nemlig bak verdens mest avanserte offroad-robot, Big Dog. Denne bensindrevne roboten går ikke fortere enn seks km i timen, men likevel er den minst like imponerende som gepardkollegaen. Big Dog kan nemlig bevege seg i all slags terreng, fra steinurer til gjørmete stier og skråninger. Den holder balansen på både snø og is, og kan klatre opp en bakke på 35 grader. Det er like bratt som ei svart løype i et skianlegg!

Med roboter i rollene

I Nysgjerrig på roboter får du lese om noen av de rareste, kuleste og mest imponerende robotene som finnes. Kanskje hadde du hørt om noen av dem fra før? Noen av dem er nemlig ganske berømte. Men flere av verdens mest berømte roboter finnes ikke i virkeligheten. Bare på film, i tegneserier eller i bøker.

C-3PO og R2-D2

Fra Star Wars-filmene

En C-3PO-figur på utstilling. Foto: Piutus.

I virkeligheten jobber mange forskere hardt med å finne ut hvordan roboter og mennesker skal oppføre seg mot hverandre. I Star Wars-filmene tar protokolldroider seg av sånt. Disse robotene er eksperter på hvordan mennesker, roboter og romvesener skal oppføre seg. I alle slags situasjoner og på tusenvis av planeter. I tillegg forstår protokolldroidene millioner av språk. Derfor kan de oversette mellom mennesker og romvesener fra forskjellige galakser. Eller mellom mennesker og roboter.

Den mest berømte av disse protokolldroidene heter C-3PO. Han spiller en viktig rolle i alle de seks Star Wars-filmene. C-3PO er verken spesielt sterk eller rask. Han er alltid høflig og vennlig, og kan ikke slåss. Verken mot mennesker eller roboter. Likevel hjelper han hovedpersonene i filmene med vanskelige oppdrag, og hjelper dem ut av flere farlige situasjoner.

C-3PO har som regel selskap av en annen robot. R2-D2 ser mest av alt ut som ei søppelkasse på hjul. Men egentlig er han nesten som ei slags verktøykasse. Inne i den tønneforma kroppen har han mange forskjellige armer. Hver av armene er utstyrt med et nyttig verktøy. Han har for eksempel både sag, sveiseapparat og brannslukningsapparat. R2-D2 er en mekanikerrobot. Han er lagd for å reparere romskip. Han kan også hjelpe til med å styre dem. I tillegg kan han både reparere roboter og programmere datamaskiner. Men det er én ting han ikke kan: han kan ikke snakke. Da er det flaks at C-3PO kan oversette for ham.

Wall-E

Fra filmen med samme navn

R2-D2 ser kanskje ut som ei søppelkasse. Men Wall-E er en ekte søppelrobot. I filmen har menneskene forsøpla jorda så mye at det ikke går an å bo der lenger. Derfor har de dratt sin vei i digre romskip. Uten å rydde opp etter seg. Det er det robotene som må gjøre. Wall-E er den siste søppelroboten som fungerer. Men han gjør sitt beste for å rydde opp alt søppelet. Selv om det dekker en hel planet.

Wall-E ligner ganske mye på roboter som finnes i virkeligheten. Han kjører på belter. Han har to gripearmer og et hode med kameraer. Han ligner egentlig ganske mye på en PacBot. Men det er bare utapå. Wall-E er nemlig mye smartere enn noen robot menneskene har klart å bygge i virkeligheten. Han kan ikke bare reparere seg sjøl med deler fra ødelagte roboter. Han kan også tenke sjøl. Og han er nysgjerrig. Derfor gjør han ikke bare jobben sin. Han samler på skrot, hører på musikk og ser på gamle videoer. Han forelsker seg i en annen robot. Og han får stadig nye ideer. Noen av dem er gode. Andre er ikke fullt så gode. Selv om Wall-E er smartere enn ordentlige roboter, er det ikke sikkert han gjør en bedre jobb. Men han redder i hvert fall jorda til slutt!

Bilen som kjører seg selv

Biler med cruise control har vært vanlige i mange år. Disse bilene kan holde en bestemt fart uten at sjåføren trenger å bruke gasspedalen. I det siste har flere bilfabrikker begynt å lage biler som også kan  gi sjåføren beskjed hvis han kjører for fort, eller holder på å havne utafor veien. Noen nye biler kan til og med bremse selv hvis de kommer for nær bilen foran. Nå jobber forskere og ingeniører med neste skritt på veien: Biler som kan ta seg av selve kjøringa.

Volkswagen, for eksempel, har bygd en bil med en slags autopilot. Autopiloten sørger naturligvis for å holde bilen på veien, og den holder trygg avstand til bilen foran. Sjåføren kan velge hvor fort bilen skal kjøre, men autopiloten passer på å holde fartsgrensene. Den senker også farta før en sving, og passer på å holde reglene for forbikjøring. Skulle bilen havne i kø, styrer autopiloten både gass og brems, og tar seg av den kjedelige køkjøringa. I en sånn bil kan det virke fristende å bruke tida til noe helt annet enn å følge med på veien og trafikken. Men det går ikke. Autopiloten følger nemlig nøye med på sjåføren, og gir klar beskjed hvis han ikke er oppmerksom nok.

Det er ikke bare bilfabrikkene som prøver å lage smartere biler. Den amerikanske internettbedriften Google har sju biler som kan kjøre omkring på egen hånd. Jeg har skrevet mer om disse selvstyrte bilene i Nysgjerrig på roboter. Hvis du ikke kan vente til boka kommer ut, kan du lese mer i New York Times (på engelsk).