De aller fleste droner eies og brukes av militæret. Noen av dem er ubemanna kampfly som kan angripe fienden fra lufta. Andre er flygende spionroboter. Men det er ikke bare soldater som kan ha nytte av å se verden i fugleperspektiv. Mange forskere bruker droner til å samle inn viktig informasjon om hva som foregår både til lands, til vanns og i lufta med.

Isdronninga

Cryo Wing kan skytes ut fra lasteplanet på en pickup.

I Nysgjerrig på roboter kan du lese om amerikanske forskere som har brukt en liten spiondrone til å fotografere tusenvis av seler på sjøisen i Arktis. Også norske forskere bruker droner til å holde et øye med havisen. Rune Storvold og kollegene hans ved forskningsinstituttet Norut i Tromsø har til og med lagd sin egen isdrone, Cryo Wing.

Cryo Wing trenger ingen rullebane. Den skytes ut fra ei spesiell rampe, for eksempel på lasteplanet til en pickup. Vel oppe i lufta kan dronen fly omkring på egen hånd. Ved hjelp av GPS veit den alltid hvor den er, og hvordan den skal følge kursen forskerne har programmert inn på forhånd. Når Cryo Wing skal ned igjen, får den som regel litt hjelp av menneskene på bakken. Vanligvis styres den med fjernkontroll under selve landinga.

Vanligvis blir Cryo Wing fjernstyrt under selve landinga. Foto: Torbjørn Houge

Den norske forskningsdronen kan også utstyres med kamera, radar og ei rekke andre instrumenter. Derfor kan den brukes til mange typer forskningsoppdrag. Den kan blant annet måle hvordan isbreer beveger seg, hvor mye sot det er på isen, hvor mye forurensning det er i lufta og hvor mye sollys isen reflekterer. Ved hjelp av radar og kamera kan Cryo Wing også lage nøyaktige 3D-kart av landskapet den flyr over.

Cryo Wing kan utstyres med mange forskjellige instrumenter.

Norut har akkurat lagd en ny og bedre versjon av Cryo Wing, som rett og slett heter Cryo Wing Mark II. Rune Storvold ser for seg at denne typen droner skal kunne brukes til stadig flere ting i framtida. Droner kan blant annet brukes til oppdrag som ville vært for farlige for fly med mennesker om bord. For eksempel kan de fly inn i askeskyer fra vulkaner for å måle hvor mye aske vulkanene spyr ut. Det kan gi bedre askevarsler, noe som gjør hverdagen enklere og tryggere for menneskelige flygere og flypassasjerer.

Livredder av isopor

Cryo Wing Mark II er en god del større enn forgjengeren. Men større er ikke alltid bedre.

– Vi planlegger også en mye mindre drone som kan bli en livredder, sier Storvold til Forskning.no.

Tanken er at en billig redningsdrone av isopor skal bli en del av redningsutstyret på oljeplatformer og båter.

– Hvis noen faller over bord, teller hvert minutt. Da må dronen være enkel å sende opp, slik at den raskt kan oppdage varmestrålingen fra den savnede med et infrarødt kamera, selv i grov sjø, sier Storvold.