Det er kjempevanskelig å få roboter til å stå og gå på to bein. For oss mennesker er ikke dette vanskelig i det hele tatt.
Hva om vi kunne bruke balansen vår til å holde robotene på beina?
Robot-geparden Cheetah har satt ny personlig fartsrekord. Og ikke nok med det: Verdens raskeste robot med bein er nå raskere enn noe menneske.
Da løperen Usain Bolt satte verdensrekorden på 100 meter i 2009, nådde han ei toppfart på 47,7 kilometer i timen. Nå melder det amerikanske nettstedet Wired at robotgeparden Cheetah har satt ny personlig rekord – med 45,5 kilometer i timen. Dermed må verdens raskeste mann se seg slått. Av en robot.
Det amerikanske forsvarsdepartementet er alltid på jakt etter ny teknologi. Det militære forskningsbyrået DARPA deler ut millioner av dollar til forskere og universiteter. Til gjengjeld vil de ha nye fantastiske oppfinnelser. DARPA utfordrer forskerne til å løse nesten umulige oppgaver.
Det amerikanske militære forskningsbyrået DARPA ønsker seg smartere og mer selvstendige roboter som kan hjelpe til i katastrofeområder.
Med penger fra DARPA har forskerne blant annet lagd selvstyrte robotbiler og en av verdens best armproteser. Den siste utfordringa fra DARPA går ut på å bygge roboter som kan jobbe i farlige katastrofeområder. De fleste roboter er bygd for å løse én bestemt oppgave raskt og effektiv. DARPA ønsker seg derimot roboter som kan gjøre mange forskjellige ting. Omtrent som oss mennesker.
De nye katastrofeobotene må blant annet kunne bruke verktøy og kjøretøy lagd for mennesker. Det vil komme godt med når de skal komme seg fram til katastrofeområder og rydde opp etter eksplosjoner, branner eller andre store ulykker.
I en supervanskelig konkurranse må katastroferobotene først sette seg inn i en bil og kjøre et stykke på en alminnelig vei av grus, jord eller asfalt. Når terrenget blir for ulendt, må de forlate bilen og bevege seg videre på egen hånd. På veien må robotene krysse områder med løs jord og steiner, og unngå å falle ned i grøfter eller kræsje med busker og trær. Vel framme ved ulykkesstedet må robotene flytte vrakrester som ligger i veien før de kan åpne ei dør. Deretter går veien videre opp en stige og over ei bru, før robotene må finne fram verktøyet. For å bryte seg gjennom en betongvegg må de nemlig bruke verktøy som slagdriller eller elektriske sager. På den andre sida av veggen venter nye oppgaver. Her må robotene først finne et rør som har sprunget lekk. Så må de stoppe lekkasjen ved å stenge en ventil. Til slutt må katastroferobotene bytte ut ei ødelagt kjølepumpe.
Konkurransen starter i oktober, og førstepremien er 2 millioner dollar.
Helt siden angrepet på World Trade Centre 11. september 2001 har katastroferoboter hjulpet til ved store ulykker. Men disse robotene har ikke vært særlig smarte. Menneskelige redningsarbeidere har måttet styre dem med fjernkontroll. Nå ønsker DARPA seg smartere og mer selvstendige roboter som kan ta flere avgjørelser på egen hånd. Og mens de fleste katastroferoboter først og fremst brukes til å undersøke og måle ting, skal de nye robotene løse oppgaver av alle slag. For å klare det, må de være både sterkere, tøffere, smartere og mer allsidige enn dagens roboter. En robot som klarer alle oppgavene i DARPAs siste utfordring vil ikke bare være verdens beste katastroferobot. Antakelig vil den være en av verdens aller beste roboter i det hele tatt!