I januar 2004 landa robotene Spirit og Opportunity på Mars. Etter fem år slutta Spirit å fungere.
Opportunity holdt ut i nesten 15 år. Den kjørte rundt 45 kilometer på Mars. Men nå er reisen over for Opportunity også.
Foto: NASA
Slik skal forskningsroboten InSight se ut. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech
Hvis du har lest robotboka eller fulgt med på bloggen en stund, veit du sikkert at det finnes roboter på planeten Mars. To stykker, for å være nøyaktig.
Om et år setter enda en forskningsrobot kursen mot den røde planet.
Mens Opportunity og Curiosity utforsker overflata, skal nykommeren InSight prøve å finne ut mer om innsida av naboplaneten vår.
I over åtte år har den råtøffe robotgeologen Opportunity rusla rundt på Mars. Nå har den endelig fått selskap! 6. august landa Mars-roveren Curiosity på den røde planet.
Da jeg la siste hånd på Nysgjerrig på roboter, var Curiosity fortsatt på vei mot Mars. Nå er den endelig framme! Mandag den 6. august, tidlig om morgenen, gikk Curiosity inn for ei skikkelig utfordrende landing.
Siden Spirit og Opportunity var nokså små og lette, kunne de nærmest slippes ned på bakken. Digre ballonger sørga for at roverne ikke slo seg forderva. Omtrent på samme måte som air bagene i en bil beskytter passasjerene. Curiosity er mye større og tyngre enn forgjengerne. Altfor tung til å komme uskadd fra ei ukontrollert kræsjlanding. Derfor måtte den lande på en mye vanskeligere måte.
Dette er et av de første bildene Curiosity tok etter landinga. Du kan se roverens venstre bakhjul nede til høyre i bildet. Curiosity har definitivt planta hjulene i det røde Mars-støvet! Foto: NASA/JPL-Caltech
På vei gjennom verdensrommet var Curiosity beskytta av et tjukt varmeskjold. Inni denne kapselen hang roveren under en rakettdrevet plattform. En diger fallskjerm bremsa ned hele pakka til bare 2% av farta. Deretter sørga åtte rakettmotorer til å holde plattformen svevende, mens Curiosity blei firt ned på bakken med solide kabler. Til slutt blei kablene kutta, og rakettplattformen fløy vekk for å kræsje i trygg avstand fra Curiosity.
Under hele denne vanskelige landinga var Curiosity fullstendig på egen hånd. Siden det tar 14 minutter å sende radiosignaler fra jorda til Mars, var det umulig å fjernstyre landingsfartøyet. Derfor var hele landinga forhåndsprogrammert. Først 14 minutter etter at forskningsroboten satte sine seks solide hjul på Mars, fikk forskerne og ingeniørene hos NASA vite at alt hadde gått bra.
Curiosity har 17 kameraer. På dette bildet av roverens hode ser du sju av dem.
Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS
Nå skal Curiosity forsøke å finne ut om det noen gang kan ha vært liv på Mars. Den skal ikke leite etter liv, men undersøke om planeten kan ha vært varm og fuktig nok for livet sånn vi kjenner det. Til det trenger roveren nøyaktige, pålitelige og solide instrumenter. I tillegg til flere kameraer har den blant annet kjemiske sensorer, røntgenapparat og instrumenter som måler alt fra stråling til Mars-været.
NASA sender naturligvis ikke utstyr for millioner av dollar til Mars uten å være sikre på at det faktisk holder mål. Alt sammen er grundig testa og utprøvd under tøffe forhold, på steder som ligner mest mulig på den røde planet.
Siden 2003 har den norske geologen Hans Erik Foss Amundsen organisert testekspedisjoner til Svalbard. To av instrumentene ombord på Curiosity er testa på disse ekspedisjonene.
Det ene, CheMin, er et slags røntgenapparat. Det skal brukes til å undersøke mineraler og bergarter.
Det andre, SAM, er et instrument som kan brukes til å undersøke organiske forbindelser, som for eksempel metangass. Alt levende er avhengig av organiske forbindelser. Likevel har ikke disse stoffene nødvendigvis noe med liv å gjøre. De kan også oppstå på mange andre måter. Men hvis Curiosity finner både flytende vann og organiske forbindelser, kan det tyde på at det en gang kan ha vært mulig å overleve på Mars. Kanskje ikke for mennesker eller dyr sånn vi kjenner dem fra jorda, men i hvert fall for bakterier eller virus.
NASA kaller den nyeste Mars-roveren for Mars Science Laboratory eller Marsforskningslaboratoriet. Likevel er robotkjøretøyet langt bedre kjent under navnet Curiosity, som betyr nysgjerrighet. Er du nysgjerrig på Curiosity? Da kan du lese mer her:
…og i Nysgjerrig på roboter kan du naturligvis lese mer om både Curiosity og forgjengerne Spirit og Opportunity!
Robotbokbloggen 