Dr. Watson på sporet

I Nysgjerrig på roboter kan du lese om superdatamaskinen Watson. I 2011 knuste den konkurrentene i spørrespillet Jeopardy. Nå hjelper den amerikanske leger.

Når jeg blir skikkelig sjuk, går jeg naturligvis til legen. Jeg forteller ham hvor jeg har vondt, og hvor lenge jeg har hatt det sånn. Legen stiller meg noen spørsmål. Undersøker meg. Tar kanskje en blodprøve eller to.

Det jeg forteller legen, er viktig informasjon. Det samme gjelder resultatet av undersøkelsene og blodprøvene. Men dette er bare noe av all den informasjonen legen bør ta hensyn til når han prøver å finne ut hva som feiler meg og hvilken behandling jeg bør ha.

Pasientjournalen min forteller for eksempel hvilke sykdommer jeg har hatt tidligere. Siden jeg har bodd mange steder, har jeg hatt flere forskjellige leger. Det betyr mange forskjellige journaler. I tillegg kommer bøker og databaser med informasjon om alle slags sykdommer. Legemiddelkataloger gir oversikt over hvilke medisiner som finnes. Millioner av artikler forteller om ny medisinsk forskning, bedre behandlingsmetoder og mirakelmedisiner. Ifølge Aftenposten kommer det ut over en million medisinske artikler hvert eneste år!

Det er selvfølgelig klin umulig å sette seg inn i all denne informasjonen. I hvert fall om man er et menneske. Det er her superdatamaskinen Watson kommer inn.

Spørsmål og svar

Datamaskiner er kjempegode til å gå gjennom store mengder informasjon – mye raskere enn oss mennesker. I tillegg er Watson ganske god til noe de fleste datamaskiner er kjempedårlige til: Den kan forstå alminnelig engelsk, skrevet av alminnelige mennesker. Leger, for eksempel.

I 2011 konkurrerte Watson mot to av verdens beste menneskelige deltakere i spørrespillet Jeapoardy. Watson vant. Dermed viste maskinen at den forstår både spørsmål og svar. Watson kan lese og forstå artikler og sammenligne informasjon fra forskjellige kilder. Den kan også lære nye fag og oppgaver. Nå trener amerikanske leger Watson til å gå gjennom store mengder medisinsk informasjon og komme med forslag til hva som feiler pasienten og hvilken behandling hun bør få.

Ifølge kreftsykehuset Memorial Sloan-Kettering er Watson allerede bedre til å kjenne igjen føflekkreft enn menneskelige leger. Watson jobber også mye fortere enn et menneske. Mens en menneskelig lege kan bruke uker eller måneder på å finne riktig behandling, kan Watson komme med et forslag etter få minutter. Det sier i hvert fall IBM, selskapet som har lagd Watson.

Viktig verktøy

Også norske leger og forskere tror verktøy som Watson kan være viktige i kampen mot farlige sykdommer.

– Jeg er helt overbevist om at liv kommer til å bli reddet ved hjelp Watson og tilsvarende verktøy, sier Dag Undlien til Aftenposten. Han er genetiker og professor ved Universitetet i Oslo.

Likevel kan Watson aldri erstatte menneskelige leger. For det første må Watson trenes opp av menneskelige leger. For det andre kan ikke Watson tenke på ordentlig. Ikke på samme måte som vi mennesker gjør. Derfor kan ikke Watson bestemme ting på egen hånd. Den kan bare komme med forslag.

Vi vil alltid trenge leger til å tenke. Og det er alltid legen som må ta beslutningene sammen med pasienten, mener Marc Teerlink hos IBM.

– Watson gir dem bare mer tid til å tenke, fordi legen sparer tid som ellers ville gått til research, sier han til Aftenposten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s