Falsk fiskestim finner forurensning

Er det en fisk? Er det en ubåt? Nei, det er en robotfisk!

I Nysgjerrig på roboter kan du lese om hvordan forskere i Storbritannia har utvikla en hel stim med robotfisk. I flere år har forskerne jobba hardt med å lage bedre og bedre robotfisk. Flere versjoner av fiskene har blitt undersøkt i laboratorier og testa i akvarier. Nå er de knallgule kunstige fiskene endelig sluppet løs i naturlige omgivelser. I havna i den spanske byen Gijon skal de svømme omkring og leite etter forurensning.

Samarbeid i saltvann

De halvannen meter lange robotfiskene kan være imponerende nok hver for seg. De kan dykke ned til 30 meter, og om noe skulle gå galt, er de utstyrt med airbager som kan løfte dem opp til overflata. Om en av dem havner i trøbbel, sender den en tekstmelding til forskerne for å gi beskjed om hvor den er.

Men disse fiskene er ikke lagd for å jobbe aleine. For å få gjort jobben sin, må hele stimen jobbe sammen som et lag. Derfor har prosjektet fått navnet SHOAL, som betyr fiskestim. Alle SHOAL-fiskene er utstyrt med kjemiske sensorer som kan oppdage forskjellige typer forurensning. Om en av dem oppdager noe mistenkelig, kan den gi beskjed til de andre. Når hele stimen jobber sammen, kan de finne ut nøyaktig hvor forurensninga kommer fra. Sammen kan de dekke et område på opptil én kvadratkilometer. Dermed kan de undersøke vannkvaliteten mye raskere enn menneskelige dykkere. Og selv om hver av robotene koster over 150 000 kroner, kan de i lengden vise seg å være billigere også.

Om ikke lenge vil kanskje stimer av robotfisk dukke opp i ei havn nær deg også? Hvis alt går bra i Gijon, er planen nemlig å selge robotfisk til havner over hele verden. Og mens SHOAL-fiskene i Gijon jobber som miljødetektiver, trur lederen for SHOAL-prosjektet vi kan få se robotfisk i mange andre jobber i framtida.

– Jeg liker å se på fiskene som en plattform for andre ting som kan bli gjort i havet, som redningsaksjoner, hjelp til dykkere og havnesikkerhet, sier Luke Speller til det britiske forskningsmagasinet New Scientist.

Du kan lese mer om robotfisk og andre undervannsroboter i Nysgjerrig på roboter. Og hvis du kan lese engelsk, kan du jo ta en titt på SHOAL-prosjektets egne nettsider.

Nye utfordringer fra DARPA

Det amerikanske forsvarsdepartementet er alltid på jakt etter ny teknologi. Det militære forskningsbyrået DARPA deler ut millioner av dollar til forskere og universiteter. Til gjengjeld vil de ha nye fantastiske oppfinnelser. DARPA utfordrer forskerne til å løse nesten umulige oppgaver.

Katastroferobotene kommer!

Det amerikanske militære forskningsbyrået DARPA ønsker seg smartere og mer selvstendige roboter som kan hjelpe til i katastrofeområder.

Med penger fra DARPA har forskerne blant annet lagd selvstyrte robotbiler og en av verdens best armproteser. Den siste utfordringa fra DARPA går ut på å bygge roboter som kan jobbe i farlige katastrofeområder. De fleste roboter er bygd for å løse én bestemt oppgave raskt og effektiv. DARPA ønsker seg derimot roboter som kan gjøre mange forskjellige ting. Omtrent som oss mennesker.

De nye katastrofeobotene må blant annet kunne bruke verktøy og kjøretøy lagd for mennesker. Det vil komme godt med når de skal komme seg fram til katastrofeområder og rydde opp etter eksplosjoner, branner eller andre store ulykker.

I en supervanskelig konkurranse må katastroferobotene først sette seg inn i en bil og kjøre et stykke på en alminnelig vei av grus, jord eller asfalt. Når terrenget blir for ulendt, må de forlate bilen og bevege seg videre på egen hånd. På veien må robotene krysse områder med løs jord og steiner, og unngå å falle ned i grøfter eller kræsje med busker og trær. Vel framme ved ulykkesstedet må robotene flytte vrakrester som ligger i veien før de kan åpne ei dør. Deretter går veien videre opp en stige og over ei bru, før robotene må finne fram verktøyet. For å bryte seg gjennom en betongvegg må de nemlig bruke verktøy som slagdriller eller elektriske sager. På den andre sida av veggen venter nye oppgaver. Her må robotene først finne et rør som har sprunget lekk. Så må de stoppe lekkasjen ved å stenge en ventil. Til slutt må katastroferobotene bytte ut ei ødelagt kjølepumpe.

Konkurransen starter i oktober, og førstepremien er 2 millioner dollar.

Smartere, sterkere og mer allsidige

Helt siden angrepet på World Trade Centre 11. september 2001 har katastroferoboter hjulpet til ved store ulykker. Men disse robotene har ikke vært særlig smarte. Menneskelige redningsarbeidere har måttet styre dem med fjernkontroll. Nå ønsker DARPA seg smartere og mer selvstendige roboter som kan ta flere avgjørelser på egen hånd. Og mens de fleste katastroferoboter først og fremst brukes til å undersøke og måle ting, skal de nye robotene løse oppgaver av alle slag. For å klare det, må de være både sterkere, tøffere, smartere og mer allsidige enn dagens roboter. En robot som klarer alle oppgavene i DARPAs siste utfordring vil ikke bare være verdens beste katastroferobot. Antakelig vil den være en av verdens aller beste roboter i det hele tatt!

På trykk

Mens du leser dette er Nysgjerrig på roboter i trykken. Digre trykkepresser fester ord og setninger, fotografier og tegninger på papiret. Det som til nå bare har vært ettall og nuller i et par datamaskiner blir ei helt ordentlig bok. Trykksverte og papir. Ikke bare svart på hvitt, men i fantastisk firefargetrykk.

Jeg må innrømme at jeg synes det er litt skummelt. Jeg har jobba med denne boka i halvannet år. I mange måneder har jeg lest, skrevet, snakka og drømt om roboter. Jeg har skrevet, sletta, skrevet på nytt, endra, forandra, lagt til og trukket fra. Retta feil og oppklart misforståelser. Og nå er det plutselig ikke mer jeg kan gjøre. Nå er det rett og slett for seint.

På en måte er det litt deilig også. Endelig skal alle timene med hardt arbeid gi resultater. Endelig skal alle tankene mine bli ei helt ordentlig bok. Med helt ordentlige lesere. Noen mener at ei bok ikke blir ei ordentlig bok før noen leser den. I så fall blir Nysgjerrig på roboter ei ordentlig bok i midten av mai.

Det er både spennende og skummelt at hundrevis, kanskje tusenvis av barn og voksne snart skal lese boka mi. Jeg synes det er blitt ei god bok, men vil dere synes det? Hva kommer dere til å like med boka? Hva vil dere ikke like? Jeg både gruer og gleder meg til boka mi skal møte ekte, levende lesere av kjøtt og blod. Og jeg håper jeg får sjansen til å møte dere sjøl også. Både her på bloggen og ansikt til ansikt.

Blind bak rattet

Google ønsker at den selvstyrte bilen deres skal gjøre bilkjøring bedre og tryggere. For alle!

I denne videoen får en blind mann prøve seg bak rattet.

Steve Mahan har bare 5% av vanlig syn, men det gjør ingenting når Google-bilen kan ta seg av kjøringa på egen hånd.

Kjøreturen du ser i videoen var programmert på forhånd, og det er nok en stund til blinde kan regne med å kjøre omkring i sine egne biler uten en seende menneskelig sjåfør. Men Googles selvstyrte biler klarer seg faktisk fint på egenhånd, både i bytrafikk og på motorveier. Om internettgiganten får det som de vil, kommer førerløse biler til å frakte både blinde og seende i nær framtid. Enda tryggere og mer effektivt enn selv den beste menneskelige sjåfør.

Robotfrisøren er løs!

Roboter kan brukes til mye rart. Etterhvert som vi bygger bedre og bedre roboter, kan de løse stadig flere oppgaver. Men særlig gode frisører er de fortsatt ikke.

Tim, en modig mann som jobber for robotprodusenten Intelligent Automation Inc. (IAI), meldte seg frivillig til en ytterst spesiell hårklipp. Frisøren var en av IAIs egne roboter ved navn Multi-Arm UGV.

Denne fjernstyrte roboten har tre armer og tre kameraer, og er lagd for å undersøke ryggsekker, bruke spader og andre verktøy og uskadeliggjøre farlige bomber. Som du ser på videoen gjorde den ikke noen spesielt god jobb som frisør, selv om den fikk hjelp av to andre roboter. En av dem fortalte Tim hva han skulle gjøre, den andre støvsugde opp det avklipte håret. Det spørs vel egentlig om en robotstemme var nok til å berolige Tim da han så seg sjøl i speilet, men han kan i hvertfall trøste seg med at den håpløse hårklippen hans har samla inn en god slump penger til kreftforskning.