Jeg har akkurat fått vite at Nysgjerrig på roboter har blitt kjøpt inn gjennom Kulturrådets innkjøpsordning for faglitteratur for barn og ungdom. Det betyr at 1550 robotbøker blir sendt ut til bibliotek over hele landet. Både skolebibliotek og folkebibliotek.
Dette er gode nyheter, både for deg og meg. Du kan snart gå og låne boka på et bibliotek nær deg – helt gratis. Samtidig får jeg bedre betalt for boka mi. Det kaller jeg en skikkelig vinn-vinn-situasjon!
Robot-geparden Cheetah har satt ny personlig fartsrekord. Og ikke nok med det: Verdens raskeste robot med bein er nå raskere enn noe menneske.
Da løperen Usain Bolt satte verdensrekorden på 100 meter i 2009, nådde han ei toppfart på 47,7 kilometer i timen. Nå melder det amerikanske nettstedet Wired at robotgeparden Cheetah har satt ny personlig rekord – med 45,5 kilometer i timen. Dermed må verdens raskeste mann se seg slått. Av en robot.
Foto: Liquid Robotics
Både mennesker og roboter trenger energi. Mens vi mennesker får energi fra maten vi spiser, henter de fleste roboter kraft fra batterier eller forskjellige typer drivstoff. Men ikke Wave Glider. Denne undervannsroboten får nemlig all energien den trenger fra bølgene og sola.
Wave Glider er noe så sjeldent som en todelt robot. Den ene delen er en slags flåte som flyter på havoverflata. Den andre delen ser litt ut som en mellomting mellom et lite fly og et fiskeskjelett. Denne delen holder seg opptil sju meter nede i vannet. Så dypt nede i havet er det nesten alltid stille og rolig. Det er det ikke på overflata. Små og store bølger hever og senker robotflåten hele tida. Flåtedelen er festa til undervannsdelen med en kraftig kabel. Hver gang en bølge løfter flåten, drar den i kabelen, og overfører kraft til undervannsdelen. Her blir bølgeenergien brukt til å bevege seks store finner eller vinger. Sånn kan Wave Glider bruke krafta fra bølgene til å svømme gjennom vannet.
Det går ikke kjempefort. Gjennomsnittsfarta er bare rundt 1,5 knop. Fordelen er at Wave Glider kan holde det gående i all slags vær. Uansett hvilken vei det blåser og hvor store eller små bølgene er, får Wave Glider nok kraft. Selv en bølge på et par centimeter er nok til å gi ei fart på rundt en kvart knop.
En Wave Glider utafor Hawaii. Solcellene på flåtedelen gir roboten all strømmen den trenger. Foto: Liquid Robotics.
Selv om bølgene gir Wave Glider all energien den trenger for å bevege seg, trenger roboten strøm også.
Den må ha elektrisitet til datamaskinene som styrer roboten, og til utstyret den bruker til å holde kontakten med menneskene på land. Derfor er flåtedelen av roboten utstyrt med solceller.
Dermed gir havet og sola Wave Glider all energien den trenger for å holde det gående. Dag etter dag. Sjømil etter sjømil. Uten å måtte fylle drivstoff eller lade batteriene. Derfor er det kanskje ikke så rart at den har robotverdensrekorden for lengste sjøreise.
I over åtte år har den råtøffe robotgeologen Opportunity rusla rundt på Mars. Nå har den endelig fått selskap! 6. august landa Mars-roveren Curiosity på den røde planet.
Da jeg la siste hånd på Nysgjerrig på roboter, var Curiosity fortsatt på vei mot Mars. Nå er den endelig framme! Mandag den 6. august, tidlig om morgenen, gikk Curiosity inn for ei skikkelig utfordrende landing.
Siden Spirit og Opportunity var nokså små og lette, kunne de nærmest slippes ned på bakken. Digre ballonger sørga for at roverne ikke slo seg forderva. Omtrent på samme måte som air bagene i en bil beskytter passasjerene. Curiosity er mye større og tyngre enn forgjengerne. Altfor tung til å komme uskadd fra ei ukontrollert kræsjlanding. Derfor måtte den lande på en mye vanskeligere måte.
Dette er et av de første bildene Curiosity tok etter landinga. Du kan se roverens venstre bakhjul nede til høyre i bildet. Curiosity har definitivt planta hjulene i det røde Mars-støvet! Foto: NASA/JPL-Caltech
På vei gjennom verdensrommet var Curiosity beskytta av et tjukt varmeskjold. Inni denne kapselen hang roveren under en rakettdrevet plattform. En diger fallskjerm bremsa ned hele pakka til bare 2% av farta. Deretter sørga åtte rakettmotorer til å holde plattformen svevende, mens Curiosity blei firt ned på bakken med solide kabler. Til slutt blei kablene kutta, og rakettplattformen fløy vekk for å kræsje i trygg avstand fra Curiosity.
Under hele denne vanskelige landinga var Curiosity fullstendig på egen hånd. Siden det tar 14 minutter å sende radiosignaler fra jorda til Mars, var det umulig å fjernstyre landingsfartøyet. Derfor var hele landinga forhåndsprogrammert. Først 14 minutter etter at forskningsroboten satte sine seks solide hjul på Mars, fikk forskerne og ingeniørene hos NASA vite at alt hadde gått bra.
Curiosity har 17 kameraer. På dette bildet av roverens hode ser du sju av dem.
Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS
Nå skal Curiosity forsøke å finne ut om det noen gang kan ha vært liv på Mars. Den skal ikke leite etter liv, men undersøke om planeten kan ha vært varm og fuktig nok for livet sånn vi kjenner det. Til det trenger roveren nøyaktige, pålitelige og solide instrumenter. I tillegg til flere kameraer har den blant annet kjemiske sensorer, røntgenapparat og instrumenter som måler alt fra stråling til Mars-været.
NASA sender naturligvis ikke utstyr for millioner av dollar til Mars uten å være sikre på at det faktisk holder mål. Alt sammen er grundig testa og utprøvd under tøffe forhold, på steder som ligner mest mulig på den røde planet.
Siden 2003 har den norske geologen Hans Erik Foss Amundsen organisert testekspedisjoner til Svalbard. To av instrumentene ombord på Curiosity er testa på disse ekspedisjonene.
Det ene, CheMin, er et slags røntgenapparat. Det skal brukes til å undersøke mineraler og bergarter.
Det andre, SAM, er et instrument som kan brukes til å undersøke organiske forbindelser, som for eksempel metangass. Alt levende er avhengig av organiske forbindelser. Likevel har ikke disse stoffene nødvendigvis noe med liv å gjøre. De kan også oppstå på mange andre måter. Men hvis Curiosity finner både flytende vann og organiske forbindelser, kan det tyde på at det en gang kan ha vært mulig å overleve på Mars. Kanskje ikke for mennesker eller dyr sånn vi kjenner dem fra jorda, men i hvert fall for bakterier eller virus.
NASA kaller den nyeste Mars-roveren for Mars Science Laboratory eller Marsforskningslaboratoriet. Likevel er robotkjøretøyet langt bedre kjent under navnet Curiosity, som betyr nysgjerrighet. Er du nysgjerrig på Curiosity? Da kan du lese mer her:
…og i Nysgjerrig på roboter kan du naturligvis lese mer om både Curiosity og forgjengerne Spirit og Opportunity!
De aller fleste droner eies og brukes av militæret. Noen av dem er ubemanna kampfly som kan angripe fienden fra lufta. Andre er flygende spionroboter. Men det er ikke bare soldater som kan ha nytte av å se verden i fugleperspektiv. Mange forskere bruker droner til å samle inn viktig informasjon om hva som foregår både til lands, til vanns og i lufta med.
Cryo Wing kan skytes ut fra lasteplanet på en pickup.
I Nysgjerrig på roboter kan du lese om amerikanske forskere som har brukt en liten spiondrone til å fotografere tusenvis av seler på sjøisen i Arktis. Også norske forskere bruker droner til å holde et øye med havisen. Rune Storvold og kollegene hans ved forskningsinstituttet Norut i Tromsø har til og med lagd sin egen isdrone, Cryo Wing.
Cryo Wing trenger ingen rullebane. Den skytes ut fra ei spesiell rampe, for eksempel på lasteplanet til en pickup. Vel oppe i lufta kan dronen fly omkring på egen hånd. Ved hjelp av GPS veit den alltid hvor den er, og hvordan den skal følge kursen forskerne har programmert inn på forhånd. Når Cryo Wing skal ned igjen, får den som regel litt hjelp av menneskene på bakken. Vanligvis styres den med fjernkontroll under selve landinga.
Vanligvis blir Cryo Wing fjernstyrt under selve landinga. Foto: Torbjørn Houge
Den norske forskningsdronen kan også utstyres med kamera, radar og ei rekke andre instrumenter. Derfor kan den brukes til mange typer forskningsoppdrag. Den kan blant annet måle hvordan isbreer beveger seg, hvor mye sot det er på isen, hvor mye forurensning det er i lufta og hvor mye sollys isen reflekterer. Ved hjelp av radar og kamera kan Cryo Wing også lage nøyaktige 3D-kart av landskapet den flyr over.
Cryo Wing kan utstyres med mange forskjellige instrumenter.
Norut har akkurat lagd en ny og bedre versjon av Cryo Wing, som rett og slett heter Cryo Wing Mark II. Rune Storvold ser for seg at denne typen droner skal kunne brukes til stadig flere ting i framtida. Droner kan blant annet brukes til oppdrag som ville vært for farlige for fly med mennesker om bord. For eksempel kan de fly inn i askeskyer fra vulkaner for å måle hvor mye aske vulkanene spyr ut. Det kan gi bedre askevarsler, noe som gjør hverdagen enklere og tryggere for menneskelige flygere og flypassasjerer.
Cryo Wing Mark II er en god del større enn forgjengeren. Men større er ikke alltid bedre.
– Vi planlegger også en mye mindre drone som kan bli en livredder, sier Storvold til Forskning.no.
Tanken er at en billig redningsdrone av isopor skal bli en del av redningsutstyret på oljeplatformer og båter.
– Hvis noen faller over bord, teller hvert minutt. Da må dronen være enkel å sende opp, slik at den raskt kan oppdage varmestrålingen fra den savnede med et infrarødt kamera, selv i grov sjø, sier Storvold.
Robotbokbloggen 