Forfatterarkiv: Magnus Holm

Ukjent sin avatar

Om Magnus Holm

Norwegian journalist, writer, photographer, skier and outdoorsman.

Ny nysgjerrigper på Mars

Postet den av
3

I over åtte år har den råtøffe robotgeologen Opportunity rusla rundt på Mars. Nå har den endelig fått selskap! 6. august landa Mars-roveren Curiosity på den røde planet.
Da jeg la siste hånd på Nysgjerrig på roboter, var Curiosity fortsatt på vei mot Mars. Nå er den endelig framme! Mandag den 6. august, tidlig om morgenen, gikk Curiosity inn for ei skikkelig utfordrende landing.

Siden Spirit og Opportunity var nokså små og lette, kunne de nærmest slippes ned på bakken. Digre ballonger sørga for at roverne ikke slo seg forderva. Omtrent på samme måte som air bagene i en bil beskytter passasjerene. Curiosity er mye større og tyngre enn forgjengerne. Altfor tung til å komme uskadd fra ei ukontrollert kræsjlanding. Derfor måtte den lande på en mye vanskeligere måte.

Dette er et av de første bildene Curiosity tok etter landinga. Du kan se roverens venstre bakhjul nede til høyre i bildet. Curiosity har definitivt planta hjulene i det røde Mars-støvet! Foto: NASA/JPL-Caltech

På vei gjennom verdensrommet var Curiosity beskytta av et tjukt varmeskjold. Inni denne kapselen hang roveren under en rakettdrevet plattform. En diger fallskjerm bremsa ned hele pakka til bare 2% av farta. Deretter sørga åtte rakettmotorer til å holde plattformen svevende, mens Curiosity blei firt ned på bakken med solide kabler. Til slutt blei kablene kutta, og rakettplattformen fløy vekk for å kræsje i trygg avstand fra Curiosity.

Under hele denne vanskelige landinga var Curiosity fullstendig på egen hånd. Siden det tar 14 minutter å sende radiosignaler fra jorda til Mars, var det umulig å fjernstyre landingsfartøyet. Derfor var hele landinga forhåndsprogrammert. Først 14 minutter etter at forskningsroboten satte sine seks solide hjul på Mars, fikk forskerne og ingeniørene hos NASA vite at alt hadde gått bra.

Velutstyrt nysgjerrigper

Curiosity har 17 kameraer. På dette bildet av roverens hode ser du sju av dem.
Foto: NASA/JPL-Caltech/MSSS

Nå skal Curiosity forsøke å finne ut om det noen gang kan ha vært liv på Mars. Den skal ikke leite etter liv, men undersøke om planeten kan ha vært varm og fuktig nok for livet sånn vi kjenner det. Til det trenger roveren nøyaktige, pålitelige og solide instrumenter. I tillegg til flere kameraer har den blant annet kjemiske sensorer, røntgenapparat og instrumenter som måler alt fra stråling til Mars-været.

NASA sender naturligvis ikke utstyr for millioner av dollar til Mars uten å være sikre på at det faktisk holder mål. Alt sammen er grundig testa og utprøvd under tøffe forhold, på steder som ligner mest mulig på den røde planet.

Leker Mars på Svalbard

Siden 2003 har den norske geologen Hans Erik Foss Amundsen organisert testekspedisjoner til Svalbard. To av instrumentene ombord på Curiosity er testa på disse ekspedisjonene.

Det ene, CheMin, er et slags røntgenapparat. Det skal brukes til å undersøke mineraler og bergarter.

Det andre, SAM, er et instrument som kan brukes til å undersøke organiske forbindelser, som for eksempel metangass. Alt levende er avhengig av organiske forbindelser. Likevel har ikke disse stoffene nødvendigvis noe med liv å gjøre. De kan også oppstå på mange andre måter. Men hvis Curiosity finner både flytende vann og organiske forbindelser, kan det tyde på at det en gang kan ha vært mulig å overleve på Mars. Kanskje ikke for mennesker eller dyr sånn vi kjenner dem fra jorda, men i hvert fall for bakterier eller virus.

Nysgjerrig på Curiosity

NASA kaller den nyeste Mars-roveren for Mars Science Laboratory eller Marsforskningslaboratoriet. Likevel er robotkjøretøyet langt bedre kjent under navnet Curiosity, som betyr nysgjerrighet. Er du nysgjerrig på Curiosity? Da kan du lese mer her:

…og i Nysgjerrig på roboter kan du naturligvis lese mer om både Curiosity og forgjengerne Spirit og Opportunity!

Flyvende forskningsassistenter

Postet den av
Svar

De aller fleste droner eies og brukes av militæret. Noen av dem er ubemanna kampfly som kan angripe fienden fra lufta. Andre er flygende spionroboter. Men det er ikke bare soldater som kan ha nytte av å se verden i fugleperspektiv. Mange forskere bruker droner til å samle inn viktig informasjon om hva som foregår både til lands, til vanns og i lufta med.

Isdronninga

Cryo Wing kan skytes ut fra lasteplanet på en pickup.

I Nysgjerrig på roboter kan du lese om amerikanske forskere som har brukt en liten spiondrone til å fotografere tusenvis av seler på sjøisen i Arktis. Også norske forskere bruker droner til å holde et øye med havisen. Rune Storvold og kollegene hans ved forskningsinstituttet Norut i Tromsø har til og med lagd sin egen isdrone, Cryo Wing.

Cryo Wing trenger ingen rullebane. Den skytes ut fra ei spesiell rampe, for eksempel på lasteplanet til en pickup. Vel oppe i lufta kan dronen fly omkring på egen hånd. Ved hjelp av GPS veit den alltid hvor den er, og hvordan den skal følge kursen forskerne har programmert inn på forhånd. Når Cryo Wing skal ned igjen, får den som regel litt hjelp av menneskene på bakken. Vanligvis styres den med fjernkontroll under selve landinga.

Vanligvis blir Cryo Wing fjernstyrt under selve landinga. Foto: Torbjørn Houge

Den norske forskningsdronen kan også utstyres med kamera, radar og ei rekke andre instrumenter. Derfor kan den brukes til mange typer forskningsoppdrag. Den kan blant annet måle hvordan isbreer beveger seg, hvor mye sot det er på isen, hvor mye forurensning det er i lufta og hvor mye sollys isen reflekterer. Ved hjelp av radar og kamera kan Cryo Wing også lage nøyaktige 3D-kart av landskapet den flyr over.

Cryo Wing kan utstyres med mange forskjellige instrumenter.

Norut har akkurat lagd en ny og bedre versjon av Cryo Wing, som rett og slett heter Cryo Wing Mark II. Rune Storvold ser for seg at denne typen droner skal kunne brukes til stadig flere ting i framtida. Droner kan blant annet brukes til oppdrag som ville vært for farlige for fly med mennesker om bord. For eksempel kan de fly inn i askeskyer fra vulkaner for å måle hvor mye aske vulkanene spyr ut. Det kan gi bedre askevarsler, noe som gjør hverdagen enklere og tryggere for menneskelige flygere og flypassasjerer.

Livredder av isopor

Cryo Wing Mark II er en god del større enn forgjengeren. Men større er ikke alltid bedre.

– Vi planlegger også en mye mindre drone som kan bli en livredder, sier Storvold til Forskning.no.

Tanken er at en billig redningsdrone av isopor skal bli en del av redningsutstyret på oljeplatformer og båter.

– Hvis noen faller over bord, teller hvert minutt. Da må dronen være enkel å sende opp, slik at den raskt kan oppdage varmestrålingen fra den savnede med et infrarødt kamera, selv i grov sjø, sier Storvold.

Falsk fiskestim finner forurensning

Postet den av
Svar

Er det en fisk? Er det en ubåt? Nei, det er en robotfisk!

I Nysgjerrig på roboter kan du lese om hvordan forskere i Storbritannia har utvikla en hel stim med robotfisk. I flere år har forskerne jobba hardt med å lage bedre og bedre robotfisk. Flere versjoner av fiskene har blitt undersøkt i laboratorier og testa i akvarier. Nå er de knallgule kunstige fiskene endelig sluppet løs i naturlige omgivelser. I havna i den spanske byen Gijon skal de svømme omkring og leite etter forurensning.

Samarbeid i saltvann

De halvannen meter lange robotfiskene kan være imponerende nok hver for seg. De kan dykke ned til 30 meter, og om noe skulle gå galt, er de utstyrt med airbager som kan løfte dem opp til overflata. Om en av dem havner i trøbbel, sender den en tekstmelding til forskerne for å gi beskjed om hvor den er.

Men disse fiskene er ikke lagd for å jobbe aleine. For å få gjort jobben sin, må hele stimen jobbe sammen som et lag. Derfor har prosjektet fått navnet SHOAL, som betyr fiskestim. Alle SHOAL-fiskene er utstyrt med kjemiske sensorer som kan oppdage forskjellige typer forurensning. Om en av dem oppdager noe mistenkelig, kan den gi beskjed til de andre. Når hele stimen jobber sammen, kan de finne ut nøyaktig hvor forurensninga kommer fra. Sammen kan de dekke et område på opptil én kvadratkilometer. Dermed kan de undersøke vannkvaliteten mye raskere enn menneskelige dykkere. Og selv om hver av robotene koster over 150 000 kroner, kan de i lengden vise seg å være billigere også.

Om ikke lenge vil kanskje stimer av robotfisk dukke opp i ei havn nær deg også? Hvis alt går bra i Gijon, er planen nemlig å selge robotfisk til havner over hele verden. Og mens SHOAL-fiskene i Gijon jobber som miljødetektiver, trur lederen for SHOAL-prosjektet vi kan få se robotfisk i mange andre jobber i framtida.

– Jeg liker å se på fiskene som en plattform for andre ting som kan bli gjort i havet, som redningsaksjoner, hjelp til dykkere og havnesikkerhet, sier Luke Speller til det britiske forskningsmagasinet New Scientist.

Du kan lese mer om robotfisk og andre undervannsroboter i Nysgjerrig på roboter. Og hvis du kan lese engelsk, kan du jo ta en titt på SHOAL-prosjektets egne nettsider.

Endelig ferdig!

Postet den av
6

Det blei ei ordentlig bok til slutt! Uten bøkene i stabelen under min hadde det aldri gått.

Etter halvannet år med hardt og spennende arbeid er robotboka endelig ferdig. Helt ferdig.

Forlaget fikk boka fra trykkeriet på mandag. Jeg har ikke fått mine bøker tilsendt enda …. men jeg har oppdaga at boka allerede finnes i butikken! Kanskje kommer den snart til en bokhandel nær deg?

Nye utfordringer fra DARPA

Postet den av
1

Det amerikanske forsvarsdepartementet er alltid på jakt etter ny teknologi. Det militære forskningsbyrået DARPA deler ut millioner av dollar til forskere og universiteter. Til gjengjeld vil de ha nye fantastiske oppfinnelser. DARPA utfordrer forskerne til å løse nesten umulige oppgaver.

Katastroferobotene kommer!

Det amerikanske militære forskningsbyrået DARPA ønsker seg smartere og mer selvstendige roboter som kan hjelpe til i katastrofeområder.

Med penger fra DARPA har forskerne blant annet lagd selvstyrte robotbiler og en av verdens best armproteser. Den siste utfordringa fra DARPA går ut på å bygge roboter som kan jobbe i farlige katastrofeområder. De fleste roboter er bygd for å løse én bestemt oppgave raskt og effektiv. DARPA ønsker seg derimot roboter som kan gjøre mange forskjellige ting. Omtrent som oss mennesker.

De nye katastrofeobotene må blant annet kunne bruke verktøy og kjøretøy lagd for mennesker. Det vil komme godt med når de skal komme seg fram til katastrofeområder og rydde opp etter eksplosjoner, branner eller andre store ulykker.

I en supervanskelig konkurranse må katastroferobotene først sette seg inn i en bil og kjøre et stykke på en alminnelig vei av grus, jord eller asfalt. Når terrenget blir for ulendt, må de forlate bilen og bevege seg videre på egen hånd. På veien må robotene krysse områder med løs jord og steiner, og unngå å falle ned i grøfter eller kræsje med busker og trær. Vel framme ved ulykkesstedet må robotene flytte vrakrester som ligger i veien før de kan åpne ei dør. Deretter går veien videre opp en stige og over ei bru, før robotene må finne fram verktøyet. For å bryte seg gjennom en betongvegg må de nemlig bruke verktøy som slagdriller eller elektriske sager. På den andre sida av veggen venter nye oppgaver. Her må robotene først finne et rør som har sprunget lekk. Så må de stoppe lekkasjen ved å stenge en ventil. Til slutt må katastroferobotene bytte ut ei ødelagt kjølepumpe.

Konkurransen starter i oktober, og førstepremien er 2 millioner dollar.

Smartere, sterkere og mer allsidige

Helt siden angrepet på World Trade Centre 11. september 2001 har katastroferoboter hjulpet til ved store ulykker. Men disse robotene har ikke vært særlig smarte. Menneskelige redningsarbeidere har måttet styre dem med fjernkontroll. Nå ønsker DARPA seg smartere og mer selvstendige roboter som kan ta flere avgjørelser på egen hånd. Og mens de fleste katastroferoboter først og fremst brukes til å undersøke og måle ting, skal de nye robotene løse oppgaver av alle slag. For å klare det, må de være både sterkere, tøffere, smartere og mer allsidige enn dagens roboter. En robot som klarer alle oppgavene i DARPAs siste utfordring vil ikke bare være verdens beste katastroferobot. Antakelig vil den være en av verdens aller beste roboter i det hele tatt!