Barnebokanmelder og bibliotekrådgiver Morten O. Haugen har fått stipend for å studere sakprosabøker for barn. Han har blant annet undersøkt forfatterposisjonen i ei rekke bøker. Ei av bøkene han har sett nærmere på er Nysgjerrig på roboter.

Haugen har kommet fram til at norsk sakprosa for barn skrives ut fra fire-fem ulike forfatterposisjoner. I en artikkel på barnebokkritikk.no, deler han forfatterne inn i lærere, forskere, bestefedre, magasinredaktører, og en og annen gonzojournalist. Sjøl blir jeg plassert i redaktørbåsen.

Magasinredaktøren

Haugen bruker magasinredaktør-begrepet om bøker som blander forskjellige typer tekster. Han skriver at forfatterne av denne typen bøker ønsker at leseren skal få et bredt og mangesidig inntrykk av emnet. Redaktør-forfatterne tar i bruk mange forskjellige tekstlige virkemidler. Noen av oss lar også ulike stemmer komme til uttrykk.

Journalist, redaktør og forfatter

Om min forfatterrolle i robotboka skriver Haugen at

«Magnus Holms bok Nysgjerrig på roboter er på samme måte som Dagny Holms Søppel, en veksling mellom en utgreiende tekst og en tekstcollage. Hos Magnus Holm er imidlertid vekslingen mellom reportasjene og andre tekstsjangre mer omfattende, og det er naturlig å oppfatte boka dels som en reportasjetekst og dels som en magasinredaktør-tekst.»

Det er naturligvis vanskelig å se seg sjøl fra utsida, og jeg er kanskje ikke den beste til å vurdere hvor riktig dette er. Likevel synes jeg dette er en ganske god beskrivelse. Jeg jobber som journalist, og før har jeg jobba som redaktør for to ulike magasiner. Da er det kanskje ikke så rart at jeg tar med meg noen av arbeidsmetodene mine når jeg prøver meg som forfatter?

Reportasjer om roboter

Det at jeg veksler mellom reportasje og andre tekstsjangre har også sin naturlige forklaring.

I robotboka har jeg tatt for meg flere forskjellige robotrelaterte emner, for eksempel flyvende roboter, undervannsroboter, kyborger og kunstig intelligens. I tillegg kommer forklarende og utgreiende kapitler som «Hva er en robot?».

Inni og rundt alle disse tekstene har jeg skrevet mer konkrete tekster om enkeltroboter. En slags eksempler eller smaksprøver om du vil. Noen av disse robotene har jeg besøkt sjøl. Andre har jeg bare lest om og sett bilder og video av. Uansett har nok mange av disse tekstene en slags reportasjeform. Om jeg ikke var der sjøl, har jeg i hvert fall hatt et mer eller mindre bevisst ønske om å gi leseren følelsen av å være der. Klassisk reportasje, altså.

Slangeroboten Kulko – en av robotene jeg har besøkt i arbeidet med boka.

Haugen skriver at magasinbøkene kan være interessante for flere typer lesere. Modne lesere kan ha utbytte av å se et emne behandla i flere sjangre og fra flere synsvinkler og stemmer, mener han. Det trur jeg absolutt han har rett i, og jeg håper jeg har fått dette til å funke i min bok.