Det er ikke bare roboter som bruker robotarmer. Vi mennesker kan også trenge ei hjelpende hånd en gang i blant.
Torsdag 24. oktober fikk Ylvis-brødrene besøk av Bertolt Meyer. Meyer er psykolog, men han var ikke i studio for å snakke om psykologi. Han skulle rett og slett vise fram den nye hånda si.
Bertolt Meyer er nemlig født uten venstrehånd. Helt siden han var bitte liten har han brukt forskjellige armproteser i stedet. Ingen av dem har kunnet måle seg med ei ordentlig hånd, men den nye robotarmen hans er nesten like bra.
iLimb Ultra er en av verdens beste armproteser. Den har naturligvis fem fingre. Akkurat som ei ordentlig hånd. I hver eneste finger sitter det små motorer. Derfor kan alle fingrene bevege seg. Meyer kan velge om han vil åpne og lukke hele hånda, eller bare bevege én finger.
Muskelkraft
Meyer styrer hele robothånda med rein muskelkraft. To sensorer på underarmen hans merker om han strammer eller slapper av i armmuskelen. Så går det et signal til hånda som får den til å åpne eller lukke seg.
Den nye armprotesen har gjort mange ting mye lettere for Meyer. For eksempel er det nå mye enklere for ham å kle på seg, knytte skolissene sine og bruke mobiltelefonen.
Inn i framtida
Elektroniske armproteser gjør livet lettere for mennesker over hele verden. Men selv om de er nyttige, er de fortsatt mye dårligere enn ordentlige hender og armer av kjøtt og blod. Det er ikke sikkert det vil være sånn bestandig. En dag kan vi kanskje lage kunstige armer og bein som funker enda bedre enn dem vi er født med. Sterkere armer. Mer nøyaktige hender. Bein som aldri blir slitne. Kanskje blir disse kunstige reservedelene så gode at helt friske mennesker vil bytte ut de ordentlige armene og beina sine. Hva gjør vi da? Bør det være lov å kutte av seg en helt frisk arm for å bytte den ut med en robotarm? Hvem skal bestemme hvem som skal få de kjempedyre protesene?
Foreløpig er ikke dette noe problem. Vi er fortsatt langt fra å kunne lage så gode reservedeler til kroppen. Meyer trur det kommer til å ta flere tiår før vi klarer det. Likevel mener han vi bør snakke om disse spørsmålene allerede i dag. Det trur jeg han har rett i. Teknologien er verken god eller ond. Den bare er. Det er naturligvis vi mennesker som bestemmer hva vi bruker teknologien til. Og vi kan bruke den til både gode og dårlige ting.
Robotforskere, oppfinnere og programmere jobber veldig fort. De finner opp bedre og billigere robotteknologi hele tida. I Nysgjerrig på roboter skriver jeg at mange forskere mener vi må venne oss til å ha flere og flere roboter rundt oss. Derfor bør vi både tenke på og snakke om hva vi kan gjøre med ny robotteknologi. Og hva teknologien gjør med oss. Enten det dreier seg om kunstige armer eller kunstig intelligens. Militærroboter eller robotsykepleiere.
Hvis du ikke fikk sett Bertolt hos Ylvis, kan du se ham og hånda hans i denne videoen. Den er fra franske TV6. Alt som blir sagt er på fransk, men bildene taler egentlig for seg selv.
I Nysgjerrig på roboter kan du lese mer om både robothender, proteser og roboter – både nå og i framtida.